EU-kommisjonen vil innføre europeisk minstelønn.  Det sier en samlet nordisk fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter nei til. Dette vil gripe inn i arbeidstakernes og arbeidsgivernes rett til å forhandle om lønn og true den norske modellen, skriver YS på sine nettsider.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tror ikke EU-kommisjonen kommer til å lande på et direktiv om minstelønn. Uansett er det uaktuelt i Norge. – En lovfestet minstelønn vil undergrave tariffsystemet, sier han.

Det danske Beskæftigelsesministeriet har fastslått at utenlandske virksomheter som kjører kabotasje eller kombinert transport i Danmark, skal avlønne sjåførene etter danske overenskomster. All kabotasje skal også registreres i et nasjonalt fellesregister.

– I går kom EU-kommisjonen med et første forslag til lovfestet minstelønn. Bakgrunnen er blant annet bekymring for økende forskjeller. Også i Norge har vi sett en utvikling de siste årene der de utenfor det organiserte arbeidslivet faller fra i lønnsutviklingen. Kan dette tale for at Norge bør støtte en lovfestet europeisk minstelønn, og at det bør innføres også her? Svaret er et rungende nei. I Norge ville en felles minstelønn for EU/EØS flyttet lønnsgulvet til under krypkjellernivå, skriver Maria Wahlberg, spesialrådgiver i LO.

EU-kommisjonens første forslag legger opp til at nasjonale tradisjoner, gjennom kollektive avtaler eller lovverk, skal kunne være et alternativ til å måtte adoptere EUs minstelønn-direktiv.

– Vi starter innsamlingen av synspunkter om hvordan EU eventuelt bør gå fram for å sikre at alle arbeidere er sikret en tilstrekkelig minstelønn, skriver EU-kommisjonen på sine nettsider tirsdag ettermiddag.

– Hva skal regjeringen gjøre for å unngå tilfeller som Fagarbeideren AS generelt og i statens prosjekter spesielt, og vil statsråden utvide ordningen med solidaransvar? spurte stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) før jul.  

– Det er viktig å videreføre og forsterke innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet, svarer arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Hun viser til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og trekker frem flere av tiltakene.

Arbeidstilsynet og Statens vegvesen har konkludert at det har foregått omfattende underbetaling av sjåfører og brudd på kjøre- og hviletidsreglene i Vlantana Norge. Vlantana Norge AS har svarfrist til mandag 6. januar. Mister de løyve? Hvor mye må de betale i erstatning til underbetalte sjåfører? Nedenfor finner du lenker til saker om det litauiske transportselskapet.

Har ikke oppdrag til alle sine 160 sjåfører etter at flere store norske kunder har sagt opp sine avtaler med selskapet grunnet påviste brudd på lover og regler.

EUs mobilitetspakke består av tre «delpakker» lansert i perioden fra 2017 til 2019, trolig med full virkning i alle EU-land i løpet av 2021. I et nytt faktaflak fra Fafo Østforum kan du lese om de nye reguleringene av transportsektoren i EU og EØS, inkl. norske særkrav og handlingsrom, tidslinje og lenker til releavnte dokumenter.

Arbeidstilsynet har i dag anmeldt Vlantana Norge AS til politiet for å ha gitt uriktige opplysninger, samt for ikke å ha utbetalt allmenngjort lønn til sine sjåfører. Dette er den andre anmeldelsen levert mot selskapet av en offentlig etat.

I likhet med fylkestinget i Trøndelag, var Telemark fylkeskommune bekymret for domfellelser fra ESA hvis de valgte å gå videre med krav i anbud. Men de valgte å stille spesifikke krav i anbudene, og etter snart fem år med Telemarksmodellen har ESA fortsatt ikke latt høre fra seg.