– I Norge er den allmenngjorte lønna i grøntsektoren på kr 123,15. Under halvparten av ei norsk industriarbeiderlønn. De landa som Norge importerer sin arbeidskraft fra erstatter den med import fra andre land der lønnsnivået er enda lavere. Dette er dominoeffekten av EUs frie arbeidsmarked, skriver  Heming Olaussen, styremedlem i Vestfold Nei til EU. 

– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

– Arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet. Alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet, skriver gruppelederne for H, V og FrP i Bærum. Innlegget er et svar til de rødgrønne i Bærum som mener minstelønn må være krav for å få skjenkebevilgning.

Bøndene mangler sine utenlandske sesongarbeidere, og timelønnen er for lav for arbeidstakere bosatt i Norge. Debatten fortsetter:

– Det innlysende svaret er å tilby en konkurransedyktig lønn som arbeidstakere bosatt i Norge kan leve av. I denne spesielle situasjonen bør en økning av de allmenngjorte minstelønnssatsene kunne fases inn i forbindelse med krisepakkene, skriver representanter fra Fellesforbundet og LO Innlandet. 

– Det er med beklagelse at vi må informere EU-kommisjonen om at European Trade Union Confederation (EFS) svar på høringen om europeiske minstelønner ikke er representative for oss. Det skriver ti fagorganisasjoner i Danmark, Island, Norge og Sverige i et brev som avslører en historisk splittelse i europeisk fagbevegelse

– Som et ledd i kampen mot sosial dumping har arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene gått sammen om å forskriftsfeste minstelønn (såkalt allmenngjort lønn) blant annet i serveringsbransjen. Vi mener at serveringssteder som vil skjenke alkohol må følge forskriften om minstelønn, skriver gruppelederne for Ap, Rødt, SV, Sp og MDG i Bærum. Men de tre partiene Høyre, Frp og Venstre vil ikke utrede saken.

Korona-krisa viste Norge kor avhengig vi er av utanlandske arbeidarar i landbruket. Tilsette i næringa meiner minstelønnssatsane må opp for å få nordmenn på banen. Landbruket har den lågaste allmenngjorte minstelønna for ufaglærte over 18 år. Mange får meir i dagpengar.

Regjeringen foreslår at Statens vegvesen kan innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.  – Forslaget fra regjeringen er et viktig steg i riktig retning for å ivareta arbeidstakerne og konkurranseforholdene i markedet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen. 

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i allmenngjøringsloven. Bakgrunnen er at departementet mener det er nødvendig å legge til rette for en bedre samordning av den tilsynsinnsatsen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjør og et tettere samarbeid som bedre utnytter etatenes samlede ressurser og kompetanse.

– Du får ikke folk som bor i Norge til å jobbe for den allmenngjorte minstelønna i jordbruket, det skjønner alle. Store deler av landbruket har gjort seg avhengig av det ulike regjeringer har lagt til rette for, nemlig billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Asia. Næringa må selv ta et stort ansvar for det. Sterke krefter i landbruket gjør dette fordi det er veldig lønnsomt, de tjener penger på at dette skal fortsette, sier stortingsrepresentant (Sp) Per Olaf Lundteigen.

Grønt-, frukt- og bærproduksjonen har fått ekstra utfordringer med bortfall av utenlandsk arbeidskraft. Matproduksjonen må nå utføres av folk som bor i Norge. Da må betalinga for arbeidet økes, skriver Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS), og mener at forslaget fra Norges Bondelag om frikvote for å få permitterte til å arbeide midlertidig i jordbruket er en kortsiktig løsning.