Skip to main content
 

10 år med plattformarbeid i Norge – hva nå?

27. august 2025

App-baserte tjenester, om det er snakk om matlevering eller drosjeturer, har siden oppstarten i Norge for 10-11 år siden vært omstridt. De har utfordret eksisterende makt- og arbeidsforhold i arbeidslivet. I begynnelsen av august la den norske regjeringen frem en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Fafo-forskerne Sigurd M. N. Oppegaard og Kristin Jesnes har henholdsvis forsket på drosjenæringen og matleveringsbransjen.

– Drosjeplattformene har funnet fotfeste i Norge ved å omgå de reguleringene som vanligvis gjelder i arbeidslivet. Dermed har de fått en enorm makt over drosjemarkedet i de store byene – og over sjåførenes arbeidsvilkår, forteller Oppegaard.

– Også før Uber og Bolt, var arbeidshverdagen for drosjesjåfører i Norge ofte preget av lange dager og uforutsigbarhet. Det er heller ikke nytt at mange drosjesjåførers dilemma er at de liker å kjøre drosje, men at de vil ha bedre vilkår, sier Fafo-forskeren.

Jesnes, som forsker på app-basert matlevering, forteller at hun under doktorgradsarbeidet endret analysen fra: «ja, plattformene lar seg integrere i den norske arbeidslivsmodellen» til «kanskje ikke like enkelt».

– Avsløringene om kriminell organisering i Wolt og Foodora tyder på at app-basert matlevering har gått over i en ny fase i Norge: Mens bud-jobben tidligere var attraktiv for studenter på jakt etter ekstrainntekter, er arbeidet nå overtatt av utenlandsk arbeidskraft, – av personer i en sårbar situasjon som risikerer å bli utnyttet, forteller Jesnes.

Handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping følger opp denne utviklingen.

– Flere av tiltakene retter seg mot utenlandske arbeidstakere og andre i særlig sårbare posisjoner, sier statsråd Tonje Brenna i en pressemelding.

Nyhet