Er det norske oppholdskravet for rett til dagpenger lovlig etter EØS-retten?
Rett før jul kom Trygderettens kjennelse som flere av oss har ventet på, i Nav-sakens rettstrilogi. Trygderetten er ikke enig med verken EFTA-domstolen eller Borgarting, og avgjørelsen burde vært brakt direkte inn for Høyesterett, mener juristene Mona Keiko Løken og  Constance Holtermann.

– Endelig kom lagmannsrettens dom i den såkalte Lime-saken. Dommen fra lagmannsretten er på over 1200 sider, og er rystende lesning. Flere av tiltalepunktene førte likevel ikke til domfellelse. Grunnen til det var rettens vurdering av det såkalte tvangsvilkåret: Kunne man si at arbeiderne befant seg i en tvangssituasjon, når de selv hadde forlatt Pakistan for å arbeide i Norge? Det kan være behov for en ny straffebestemmelse for grov utnyttelse, skriver LO-rådgiver Jonas Bals.

Dansk fagbevegelse vant i en arbeidsrettssak mot et italiensk firma. Blir denne dommen stående kan det også få betydning for andre saker som er rettet mot utenlandske selskaper som utnytter medbrakt arbeidskraft.

– Det viktigste tiltaket for å unngå at lignende forhold som dem vi så i Nav-saken utvikler seg på andre rettsområder, er at juridiske forfattere tar inn over seg at EU/EØS-retten påvirker de fleste områder av norsk rett, og også er en integrert del av norsk rett, skriver Finn Arnesen.

NAV-skandalen og implementering av EØS-rett i nasjonal forvaltningslovgivning er blant temaene som skal debatteres.

– Betydningen av EØS-rett for norsk trygdepraksis fortsetter å skape problemer for Barne- og familiedepartementet. I skyggen av valgdagen varslet departementet om endringer i praksis for kontantstøtte til foreldre med barn i EØS-området. Endringene er på høy tid, men måten det gjøres på innebærer fare for brudd både på norsk intern rett og EØS-retten, skriver to professorer ved Institutt for offentlig rett, UiO.

Senter for europarett, Arbeidsrettsgruppen og Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo inviterer til et halvdagsseminar om avgjørelsen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Holship fra juni 2021.

Tid og sted: 21. okt. 2021 09:00–13:00, Kjerka, Domus Media

– Avgjørelsen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Holship fra juni 2021 håndterer et av de største spørsmålene i europeisk rett: Rangforholdet mellom menneskerettighetene og retten til fri bevegelighet. Dette kom på spissen fordi rettighetene kolliderer, skriver Tarjei Bekkedal i denne artikkelen om hva Holship-avgjørelsen betyr for EU-retten.

Spørsmål til EU-kommisjonen for Holship er basert på selektiv lesning av dommen

Utstasjonerte arbeidstakere har rett til å kreve vertslandets lønn også i en kompetent domstol i hjemlandet, slo EU-domstolen fast i en kjennelse fra i fjor sommer.

Dette er to av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Den svenske arbeidsdomstolen har klargjort i en prinsippiell dom at kostpenger ikke kan regnes inn som en del av lønna.

Et latvisk byggefirma har betalt sine litauiske ansatte som arbeider i Sverige 60 kroner timen. Det er 100 kroner under tariffen, men de har lagt dietten på toppen og dermed framstilt det som at det er i tråd med hva personer ansatte på svensk tariffavtale får.

Europadomstolen i den norske Holship-saken: Grunnleggende rettigheter står over markedsfriheter.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ser nærmere på de norske reglene mot a-krim ved offentlige anskaffelser.

Danske kabotasjeregler på nytt under EU-kommisjonens lupe.

Dette er tre av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU & arbetsrätt.

Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen. Ifølge en talsmann er det potensielt snakk om flere tusen ofre.