Norsk Flygerforbund og NHO har startet et arbeid hvor målet er allmenngjort minstelønn for de som flyr i Norge. Målet er å unngå sosial dumping blant annet i kampen om offentlige anbud.

Yrkestrafikkforbundet (YTF) og YS krevde allmenngjort minstelønn for varebilsjåfører. Nå har tariffnemnda vendt tommelen ned for kravet.

– Det er dokumentert omfattende sosial dumping i varebilbransjen, men allikevel skal det fortsatt være lovlig å betale luselønn, sier YTF-leder Jim Klungnes.

Tariffnemnda har etter møter 27. oktober og 1. november 2022, besluttet fortsatt allmenngjøring innenfor åtte bransjer. Tariffnemnda har ennå ikke avsluttet behandlingen av godstransport.

EUs institusjoner vedtok 4. oktober det mye omtalte minstelønnsdirektivet. EUs medlemsland har fra nå frist frem til 15. november 2024 med å iverksette direktivet. For Norges del er direktivet ikke EØS-relevant og vil ikke tas inn i EØS-avtalen. Vil Danmark ta direktivet til EU-domstolen?

Danmark og Sverige stemte imot EUs minstelønnsdirektiv. Spørsmålet er hva som skjer nå, når direktivet er vedtatt. Kommer landene til å kreve at direktivet blir ugyldiggjort?

EU-kommisjonen har vurdert at minstelønnsdirektivet i sin helhet faller utenfor EØS-avtalen. Det er både LO-lederen og arbeidsministeren glad for. Dermed blir det ikke norsk lov, og vil derfor ikke rokke ved lønnsfastsettelsen i Norge.

– Jeg er svært tilfreds med at Europakommisjonen vurderer direktivet som ikke EØS-relevant. Det er i samsvar med departementets vurdering, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Minstelønnsdirektivet er nå publisert i EU-tidende, uten at direktivteksten er merket EØS-relevant.

Kan man overleve med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten? Er det mulig å bli enige om felles regler for lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel kostpenger og allmenngjort minstelønn for de som flyr i Norge? Dette er spørsmål som vil bli belyst og debattert på LOs luftfartskonferanse.

Dansk fagbevegelse ber den danske regjeringen om å bringe minstelønnsdirektivet inn for EU-domstolen i Luxembourg. Påstand: EU har ikke fullmakt til å lovregulere i spørsmål som har med lønn å gjøre.

Den 4. oktober stemte 23 av 27 medlemsland ja til kompromisset som ble fremforhandlet med Europaparlamentet. I forbindelse med vedtakelsen av direktivet kom det fra enkelte land spesielle uttalelser. Uttalelsen fra Danmark og Østerrike er interessante for nordiske lesere, skriver det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Formålet med besøket i Brussel var å få en bedre forståelse av hvordan forbundene aktivt kan arbeide politisk med saker som vil bedre arbeidstakeres rettigheter.

I fjor sommer ble 52 tidligere sjåfører i Vlantana Norge tilkjent totalt 13,4 millioner kroner i erstatning etter å ha blitt underbetalt over flere år. Vlantana er et litauisk selskap og de fleste sjåførene kom også fra Litauen. Selskapet anket, og 11. oktober møtes partene i retten igjen.