Folketinget i Danmark vedtok tirsdag lovforslaget som skal sikre at utenlandske sjåfører ikke kan tjene under minstelønn når de kjører innenrikstransport i Danmark (kabotasje og kombitrafikk).

Transportkomiteen i EU-parlamentet avviste liberalisering av europeiske transportregler. Nå gjenstår kun en avstemning i EU-parlamentet. De nye transportreglene går under samlebetegnelsen Mobility Package, gjerne kalt EUs mobilitetspakke her hjemme, og omfatter blant annet kabotasje, lønns- og arbeidsvilkår, hviletid og -sted.

Utenlandske turbussoperatører som bedriver kabotasje er allerede et stort problem i Norge, men Yrkestrafikkforbundet (YTF) frykter at det kan bli økende i tiden fremover. Som følge av koronaepedimien har aktiviteten på turbusser sunket drastisk, og YTF frykter det kan føre til både oppsigelser og konkurser, noe som vil gi utenlandske selskaper som ikke følger norsk lovgivning større dominans i markedet.

– Den evige kampen for et bedre arbeidsliv har fått en nye seier. Etter flere år med trykk fra fagbevegelsen, de seriøse arbeidsgiverne og Arbeiderpartiet skal tilsynet med arbeidsforholdene i transportbransjen nå styrkes. Selv om Stortingets vedtak er bra, er vi langt fra i mål, skriver stortingsrepresentant (Ap) Arild Grande.

Stortinget behandlet i forrige uke regjeringens forslag til endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler. Lovendringen skal blant annet legge til rette for en bedre samordning av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. Loven ble vedtatt i går og trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

 I stortingsdebatten for to dager siden var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene. Flere innleggshavere viste til Arbeidstilsynets egne tall: kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.

I dag har Stortinget endret allmenngjøringsloven og gjort fritak fra taushetsplikten. Det innebærer at Statens vegvesen får myndighet til å innhente og dele opplysninger med Arbeidstilsynet. – Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen, sier Geir A. Mo, adm.dir i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Når EUs fjerde jernbanepakke innlemmes i EØS-avtalen, får EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge. Det er nemlig ikke Eftas overvåkningsorgan ESA og Efta-domstolen, men EUs jernbanebyrå ERA, som skal få myndighet til å treffe beslutninger mot aktører i Norge.

Regjeringen hevder at EUs fjerde jernbanepakke ikke vil føre til at Norge mister råderetten. Det er ikke jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen enig i. I en juridisk betenkning han har gjort på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund, slår han fast at EUs fjerde jernbanepakke betyr overføring av myndighet på jernbaneområdet til EU.

Betenkningen foreligger nå på nett (Fafo Østforum, 22.05.20)

Litauiske fagforeningsfolk dømmer lønnsforholdene blant hjemlandets sjåfører nord og ned. De er intervjuet i en tysk dokumentarfilm om østeuropeiske lastebilsjåførers lønns- og arbeidsforhold. Funnene i dokumentaren samsvarer med resultatene fra grenseundersøkelse Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i fjor.

Ansatte i jernbanen reagerer på at regjeringen bruker tiden med unntakstilstand på grunn av koronapandemien til å innføre jernbanepakken. Nå lover de aksjoner. Allerede i dag stopper de ansatte togene i to minutter.

I revidert nasjonalbudsjett halveres bevilgningen til Statens vegvesen for økt kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre fra 20 til 10 millioner kroner. Nestleder i Yrkestrafikkforbundet Trude Valle krever reversering av kuttet.